Da var eg firebarnsmor!
Eg bruker så og sei ikkje denne bloggen meir,men ser på statestikken at det er nokre nyskjerrige sjeler som er innom og sjekker om eg har kalva.. Og det har eg,- den 11.april kom lille Oliver til verden i ekspressfart!
Eg og Oddgeir kom til Førde tirsdagen sidan eg hadde overtidskontroll,og da hadde eg allerede 4 cm åpning,men hadde fortsatt kanter for dei som skjønner ke eg snakker om... Pga den lange avstanden mellom Førde og Årdal fekk me ligge på Sunnfjord Hotell!! *luxuslife* Dro på ein aldri so liten shoppingrunde etterpå,og da merka eg at det pressa godt nedi bekkenet,så det blei ikkje akkurat den beste shoppingturen for og sei det sånn..
Både eg og Oddgeir var bra ferdige da vi kom på hotellet,så da åt me middag (salat me kjøpte på Spar) og dessert (fruktsalat me kjøpte på Spar),og deretter sovna me...


Merka iallefall at jordbæri ikkje var norske,- meir sure og uten smak... Menmen,alt går i grisen så eg fekk det no ned ;)
Eg våkna litt før klokka 19,og tenkte eg ville ikkje sove meir slik at nattesøvnen blei forstyrra.. Men Oddgeir sov te klokka var rundt 23.. Eg lot han no berre sove sidan me skulle no gjennom ein fødsel neste dag.. Burde vel strengt tatt vere eg som fekk sånn oppvartning,men eg er no berre sånn.. Etterpå stakk me på raggetur te Florø.. Midt på natti i budlandes regn,men det var no ein forandring til hotellrommet...
La oss i 02-tiden,og oppatt i 7-tiden.. Dusja og gjorde oss klare.. Tok et siste magebilde før me stakk til frukost..

Hadde virkelig ikkje matlyst så det gikk i tørre rundstykker og litt eggerøre. Møtte Carmen som var på jobb,og ho kom med samma leksa ho alltid pleier kver gang eg kjem med kul på magen,- at det ikkje er berre berre med unga og blablabla... Eg er så heldig at gutane er snille og om kvelden legge dei seg til rette med ein gang.. Slepper texas-tilstander med andre ord!
Kom på sjukehuset litt etter halv ni,men me måtte vente.. Var visst komt inn fleire fødande,så da blei me plassert i dagligstova.. Pratte no om laust og fast,men der hørte me plutselig ei som ikkje kom lenger enn til A i alfabetet.. Første lo me,men så begynte eg og få nerver... Etter ei liti stund sette ho igang med ei skikkelig sirene,og så kom babyskrik.. Det var nok til at eg begynte og grine.. Oddgeir spurte om det gikk bra,- eg sa at eg grua meg.. Innerst inne var eg berre rørt av og høyre babyskrik,men følte meg litt dum av og grine pga det..
Så fekk me endelig komme inn på US-rommet... Der blei eg kobla til så vi fekk høyre hjerterytmen til lillegull.. Eg greidde til og med og sovne av den lyden.. Etter ein liten halvtime fekk me føderom,og så kom det fleire folk.. Ei jordmor,ein jordmorstudent og ein fødselslege... (som eg fra no kaller Hitler-dama,- ho va skikkelig fæl og brutal).. Det første dei gjorde var og ta vatnet.. Og det var ein smertefull affære sidan Hitlerdama var skikkelig hardhendt! Elektroden dei skulle feste på håvve til lillegull fekk dei ikkje satt på pga at lillegull ikkje satt fast i bekkenet,- han flytta seg innover att når ho nådde håvve hans... Pain? Hell yeah! Så det fekk no berre gå sa dei...
Det gikk nokre tima,og riene lot vente på seg.. Det kom ei og anna lita ei innimellom,men det var absolutt ingenting og rope hipp hurra for.. Kom innatt på føderommet i 13-tiden,og jordmora og studenten pratte om og ville sette meg på riestimulerande drypp.. Eg ville jo helst ikkje det,så eg overdreiv vel kanskje litt med det at eg hadde rier... Så dei sette på stroppene for og sjekke hjerterytmen... Gikk jo ikkje akkurat an og fake rier der... Det kom ei rie her og ei der.. Alt fra 6-20 minutters mellomrom,så da begynte dei og stikke meg i handa for og sette veneflon... Klokka blei 14-14.30,og dei begynte og styre der nede igjen.. Det var fortsatt 4-5 cm åpning,men no var eg visst heilt moden. Studenten prøvde og sette på elektroden igjen,men det gikk fortsatt ikkje så bra... Men etter litt styring der nede begynte riene og ta seg opp,så ho måtte avbryte elektrode-forsøket fleire ganger... Riene kom da med ca 2-3 minutters mellomrom... Dei ga seg fortsatt ikkje med pratet om og sette meg på drypp,men eg var fast bestemt på at det skulle eg ikkje!!
Det var på tide med vaktskifte,men dei ga seg ikkje heilt enda med elektroden... Men dei måtte det til slutt.. Så kom det inn to nye. Hadde mest og gjere med studenten,og ho var kjempekoselig... Oddgeir stakk ned ein tur for og røyka,og studenten gikk ut for og ordne litt ting.. Eg var plutselig heilt aleine på rommet,og eg ville absolutt ikkje ligge i fødesenga.. Riene blei mykje verre da eg låg på rygg,så eg ville bort i stolen.. Greidde no det til slutt,men riene hadde teke seg betraktlig opp. Eg fekk for meg at eg måtte presse,men var liksom ikkje heilt der enda.. Oddgeir og studenten kom innatt,og eg spurte om og få dyna over i stolen.. Studenten ville legge dyna over magen,men da sa eg nei! Det var jo kjempevondt!! Ho spurte om det gikk bra,eg svarte: eg har egentlig ikkje lyst og sei dette her,men eg følte for og presse no nettopp! Ifølge ho var det berre bra,for det var ungen som jobba seg nedover i bekkenet.. Eg begynte og spør om epidural,for det var so inniheita vondt,og med berre 5cm åpning såg eg for meg at det kom til og ta mange timer enda.. Ho sa at det kunne ho fikse men da måtte eg bestemme meg her og no.. Ho var på veg til og skulle hente meir vatn da eg fekk ei ny ri (egentlig gkk alle i eitt),og der fekk eg skikkelig pressetrang..Eg prøvde og la vere,men kroppen sa greit ifra om at no vil han ut.. EG MÅ PRESSE!!!!!!!!! sa eg og der begynte det... Plutselig merka eg at det skjedde noko nedi trusa mi..Eg lot att augene mine og lot kroppen gjere det den skulle.. Studenten hadde tydeligvis kasta vatn-muggen ifra seg og tilkalla folk,for plutselig fekk eg beskjed om og sette meg bakover,løfte beina,etc... Eg hadde fortsatt augene igjen og merka folk dro meg bakover og løfta beina,- eg konsentrerte meg berre om og høyre på kroppen. Ba den meg om og presse så gjorde eg det... Var to press,så var han ute!
Eg hadde fortsatt augene igjen,og da dei sa at no var alt over åpna eg augene og skjønte ingenting.. Det var fire-fem kvitkledde inne på rommet,ungen blei lagt på bringa mi og eg var virkelig ikkje i denna verden.. Berre såg ut i rommet og strigrein.. Skjønte ikkje at eg nettopp hadde født for og sei det sånn! Så alt i alt tok det ein bitteliten time med rier,så var lillegull komt til verden. Med andre ord,- ein drømmefødsel.

♥ Lille Oliver ♥
Født 11.april,
klokka 16.05
Vekt: 4052gram
Lengd: 52 cm
Absolutely just perfect!!
Dagane på sjukehuset gikk greit,men budde på rom med to afrikanske damer som øydela nattesøvnen min... Greit nok at dei lukta kvitløk og andre rare lukter,men det var no det minste! Ho eine snorka så eg er bombesikker på at det utløste fjellskred nedi Langtvekkistan,og ho andre hadde ein jenteunge som skreik og skreik og skreik... Og dei lungene der var det virkelig trøkk i! Men lillegull sov søtt han,da var det verre med meg.. Da Oddgeir kom og henta oss var eg superhappy! Endelig skulle me heim te senga vår som ikkje teke kverken på ryggen min!
No er han blitt 3 veker og to dager,og tida har gått kjapt samtidig som den har gått seint! Takler igrunn ikkje spedbarnstida så bra,men sidan eg ikkje er ubernervøs for og ete vanlig mat mht amming så går det litt bedre enn med dei andre... Og sjøl om puppane virker slappe så er det jaggu nok melk der,for lilegull har lagt på seg ca 1kg på desse tre vekene.. Så her blir det ikkje servert melk,- her er det tjukkaste fløyta på markedet! ;)






































































